Herlige uker i Village of Hope

5 herlige uker i Suubi (som altså betyr håp) er over. I slutten av hver månede blir de frivillige flyttet rundt etter behov og plass, så på torsdag ble jeg tvangsflyttet tilbake til Kampala og Bulrushes.  Kjekt å komme tilbake til babyene i Bulrushes, men hadde håpet på å kunne bli hos Suubibarna fram til jeg reiser videre om et par uker. Det tar tid å bli kjent med så mange nye ansikter, både barn og pleiere, samt lære seg navn og rutiner. Og ikke minst, har blitt utrolig glad i babyene her... Kommer til å savne dem, samt frisk luft og grønne omgivelser! =)

Kommer til å saven å våkne opp til denne utsikten:

Og henge med disse Aussiejentene:

Mia, Bianca og meg med 3 skjønne jenter på armen.

Noe av det beste med Suubi er at her har vi muligheten til å ta med babyer i kirka på søndagene =) Det blir utrolig varmt og er tungt å bære de opp til toppen av åsen, spesielt når man må kle seg sømmerlig og dekke til skuldre og knær. Det medfører støler armer dagen derpå, men er vel verdt det. Det er ikke så ofte babyene beveger seg på utsiden av babyhjemmet, så øynene er store når de kommer inn til stappfull gudstjeneste med høylytt lovsang.

Nydelige Baby J.

Ettersom vi bor på babyhjemmet har vi også muligheten til å stjele med oss en baby eller to opp til leiligheten om det skulle friste.. Noe det ofte gjør!

Dette er ikke så dumt..

En liten tur opp på taket med favorittbaby N. som helst skulle vært stjelt med til Norge =p

Barnas dager starter kl 07. Da er det melk, youghurt og/eller grøt til frokost. Hos Infants er dette tidspunktet hvor man plutselig har 11-12 babyer stablet oppetter beina mens de koser seg med en flaske melk. Her gjelder det å ha lært seg å holde flaska selv.

På dette beinet er det plass til 2-3 babyer til!

Etter mat blir alle barna vasket i de store vaskene, dog de virker ikke så veldig store når Special Needs barn på 6 år skal ned i dem..

Utover formiddagen er det lek og evt. bading om sola steker.

Mister D. er mindre fornøyd med at håret barberes av igjen.

Heldigvis må små barn ha formiddagslurer også, noe som betyr pause fra ca. kl 1230 til 1500. Så er det påan igjen med melk, mat, lek, mer mat, bading, pysj og melk før legging kl 1830-1900.

Big Toddlers, nyvasket, i pysj og med et glass geitemelk før legging.

Sånn går no dagan. Som frivillig er vår hovedoppgave å avlaste pleierne slik at de kan bruker med tid med barna sine. Det betyr i hovedsak OPPVASK! Er superlei oppvask. 30-35 barn per avdeling, 7-8 måltider med mat og/eller drikke, 35 tåteflasker, endeløse hauger av glass og boller, ingen oppvaskmaskin. Vaska på meg en senehinnebetennelse i håndleddet..

Men oppvaska går lettere med litt selskap =)

Kommer ikke til å savne den biten..
Men nå er det Desember og snart er det jul! I den anledning litt Suubi julestemning:

Juletrærne pyntes med litt hjelp

Resultatet beunders.

Julehilsen fra Suubi =)

Uke 2 Til Suubi

Etter endel rykter og et plutselig frivilligmøte fikk Mia og jeg beskjed om at vi skulle flyttes til Suubi sammen med Bianca (også fra Aus) og Kathy fra Hongkong. Etter et pinlig stort innkjøp av mat sammen med Mia/Bia (skulle vel å merke holde for 3 personer i 1 uke..) ble vi fraktet en time utenfor Kampala, torsdag 25. okt.. (Henger visst litt etter med bloggen.. ehhe) Etter noen minutter på en humpete jordvei kjørte vi inn til et lite stykke himmel på en grønn åstopp.

Suubi - klasserom på toppen av åsen.

I Suubi er alt samlet på et sted. På toppen av åsen ligger skolen med de forskjellige klasserombyggene. Her ligger også kirka, admin.bygg, fotballbane og basketballbane, samt noen lærerboliger og blokker for "boarding"-studenter. Åsen er omringet av familieboliger delt mellom Suubi 1 og Suubi 2. Her er også egen klinikk, "goatfarm" som leverer melk til babyhjemmet, barnekirke, møbleproduksjon og det store babyhjemmet, Suubi Baby Home. Suubi Village har rundt 1000 innbyggere og vi er alle godt passet på av væpnede vakter =)

Familiehusene med plass til én Watotomor og hennes 8 unger.

Suubi Baby Home

Hvert eneste hus er bygd med penger gitt av mennesker rundt om i verden og de fleste hus er bygd med hjelp av frivillige team som reiser ned for å jobbe gratis i et par uker. Hele det store babyhjemmet var en gave fra en rik familie. En hel liten landsby som trenger rent vann, klær, mat, medisiner, 120 babyer som skal ha melk og grøt og ikke minst bleier, samt en stor del ansatte, bl.a. 62 pleiere/mammaer på babyhjemmet som skal ha lønn, alt drevet av penger gitt frivillig og barnekoret, Watoto Choir's inntekter! Og dette er bare en av 3 landsbyer/babyhjem pluss en del andrer prosjekter som Watoto driver. Et lite stykke himmel. Et så stort prosjekt basert på mennesker gavmildhet =)

Suubi Baby Home er tt flott bygg omringet av grønne plener med en fantastisk utsikt. Hjemmet til ca 120 barn (og 5-7 frivillige). Babyhjemmet er delt i to bygg bundet sammen av en stor lekeplass i 1. etasje og lunsjområdet i 2.etasje. I 1. etasje bor barna fordelt på 4 avdelinger:

Infants aka Tigers, 4-9 mnd
Small toddlers aka Kobs, 9-18 mnd
Big toddlers aka Rhinos, 18 mnd +
Special Needs aka Lions, 2 år +

(Mistenker at denne inndelingen er veldig circa..)

Hver avdeling har et stort oppholdsrom med kjøkken og vaskebenker, 2 soverom og bad/toalett.

I tillegg er det kontorer, kjøkken hvor all maten til både barna og ansatte lages, leiligheten til oss frivillige og en egen klinikk for babyene hvor de kan isoleres. Det er også et fysiorom og et førskolerom med leker, samt to små badebasseng og lekestativer ute.

Inngangen med lekerommet i 1. og lunsjrommet i 2. etasje

Lekerommet

Small og Big Toddlers koser seg i badebassengene

Lek på fysiorommet

Oppholdsrommet med sofa og TV-krok

Vaskebenken står klar for 30 bleieskift etter formiddagsluren..

Pleierene jobber fra 7 am til 7 pm fire dager i uka. Vi som frivillige jobber 5-6 dager i uka. 5 dager om man er her i mer enn 3 mnd, 6 dager om man er her under 3 mnd.. Det er i hvertfall regelen, men den ble kun innført i det vi kom til Suubi og kun for frivillige ved Suubi Baby Home og ikke andre frivillige verken i Suubi eller de andre babyhjemmene.. Lett misfornøyd med det. Det blir ikke så mye fritid igjen når man jobber fra kl 11 til kl 19 hver dag (ettermiddagsvakt), fridagen må brukes på matvarehandel i Kampala med avreise kl 07 og vi ikke får lov til å gå ut etter solnedgang i 18-tiden.

Men i forrige uke ser det ut til å ha bli gjort en feil igjen og på de nye timelistene har vi 2 dager fri! =D Så nå sitter jeg på en herlig onsdag helt fri for planer =)

Ellers så har jeg kun blitt satt på ettermiddagsvakter selv om dette egentlig endre hver 14. dag, men deilig med sløve morninger =) Tidligvaktene er fra kl 07 til 15.30 og vi slipper heldigvis unna 12 timer nattevakter.

Uæ! Nå dør batteriet på dataen snart igjen etter nok et strømbrudd som nå går på andre døgnet.. Mer blogging ved neste mulighet for strømtilgang!

Uke 1 - Kampala og Bulrushes

Torsdag kveld, 8. nov. kl 21.53, noe som betyr at de andre frivillige forlengst ligger i sengene. Men det er i dag 3 uker siden jeg landet i Uganda og på høy tid med en ordentlig oppdatering! Så jeg har satt meg tilrette i babyhjemmets ganger hvor det er internettsignal, samt en haug mygg. Det er så mye å skrive og så mange bilder å vise etter bare 3 uker. Her er i hvert fall litt av hva som skjedde i uke 1!

Det er altså 3 uker siden en ganske behagelig flytur med Turkish Airlines. Fra Istanbul til Uganda hadde jeg tre breie flyseter for meg selv med puter og tepper og god film på flysetetv'n. Blei vel og merke litt stressa da jeg gjennom flyvinduet mitt så min blå ryggsekk omringet av tyrkere som klødde seg i hodet før de kjørte avgårde med den. Fikk gitt beskjed til en flyvertinne og heldigvis dukket ryggsekken opp på flyplassen i Entebbe.

Jeg landet kl 0250 og var veldig takknemlig for å bli hentet på flyplassen. Fred, som jobber med Watoto sine frivillige, sto klar med skilt. Entebbe ligger ca 45 min kjøring unna Kampala, hovedstaden, hvor jeg ble plassert i et gjestehus. Torsdagen var satt av til å sove ut etter flyturen. Og ettersom vi ikke "får lov til" å gå rundt alene i Kampala gikk jeg rundt meg selv på gjestehuset i stedet. Altfor spendt til å kunne slappe av.

Neste dag derimot var det endelig infomøte med Fred og Jonathan (som jeg har sendt mailer med). Med på møtet var også Dasha fra USA og sykepleier Reiki med mannen Shannon og 3 smågutter fra Australia. Reiki med fam. skulle til Suubi for å jobbe på klinikken der, mens Dasha og jeg ble sendt til Buziga, et av frivillighusene i Kampala.

Ikke verst! Med egen vakt (som kom og gikk som han ville) og vaskedame. Her møtte vi Mia, Steff og Jenna som hadde kommet et par dager før oss, samt et par langtidsfrivillige som var godt kjent med Watoto og gangen i ting i Uganda. Godt å ha de å spørre ettersom man må finne ut av endel ting og gjøre endel erfaringer på egenhånd her.

Fra ve.: Meg, Dasha (USA), Steff (Canada), Mia (Aus), Jenna og Ashley (Canada) og Shirley (Aus)

Vi hadde også en haug med nabobarn som vi hadde mye moro med.

Man lærer fort at det er en grunn til at det er noe som heter "African time" og ofte er ikke tidspunktet for når noe blir gjort viktig så lenge det blir gjort.. F.eks. skulle vi få en "Village Tour", omvisning i barnelandsby og babyhjem, mandag 22. okt. i følge ukeplanen vi fikk. Men dette ble utsatt til neste mandag, så neste tirsdag, så neste onsdag og ble tilslutt gjennomført i går etter litt mas =) Taxi bestilles gjerne en halv time før nødvendig avreisetidspunkt og sies det at man kommer om 10 min. kan dette trygt dobbles, om ikke mer. Stort sett greit å venne seg til, men trasig når taxien kom 1 time forsinket og vi gikk klipp av et morgenmøte for ansatte i kirka, "Staff Worship".

Skulle egentlig ikke starte jobbing før på tirsdagen, men heldigvis fikk vi være med allerede på lørdagen. Baby Watoto frivillige i Kampala jobber altså på Bulrushes, det første babyhjemmet, nå med rundt 40-50 barn og også de premature, nyfødte og de sykeste. Syke spedbarn fra de andre babyhjemmene sendes ofte hit.

Tidligvaktene var fra kl 07 - 15.30/1600 og lå en halv times kjøretur unna (om man var heldig med trafikken), så det blei tidlig start på dagene i Kampala.

"Snarveien" til babyhjemmet

Watoto har ganske strenger regler for publisering av bilder hvor barn kan identifiseres og de må godkjennes først, noe som er veldig bra, men ikke alltid så lett å få til i kombinasjon med "African Time". Men her er noen bilder fra Bulrushes:

Hippos, under 6 mnd (?)

Formiddagslur

Baby T! En herlig baby med det beste smilet.

Monkeys, nyfødte i sine køyesenger

Kuvøser i prematurrommet

Bulrushes er delt inn i flere avdelinger. Premature, hvor frivillige og besøkende ikke har tilgang, Monkeys aka nyfødte, Hippos under 6 mnd (?), Elefants (over 6 mnd?), Todlers opp til 2 år sammen med Special needs, klinikken med bl.a. i.v. behandling og en gruppe isolerte barn. Ta dette med en klype salt ettersom jeg bare var her 4 dager og hadde endel inntrykk å ta inn over meg =)

Hver pleier/mamma får tildelt sine barn og danner en familie. Etterhvert som barna blir større og må flyttes til neste rom flytter også pleieren med dem til de sendes ut til de 2 andre babyhjemmene eller barnelandsbyene.

Når man har så mange spedbarn pr. pleier (4-6) er man avhengig av rutine og man kan ikke sitte og gi en og en flaske. Babyene ligger i slags hesteskoputer på gulvet og flaskene støttes av div. tøystykker. Når 12 babyer skal vaskes i vasken går det på samlebond og overraskende fort (så sant man ikke har en treg Stine som tar seg litt for god tid til tørking og smøring og det hoper seg opp 4-5 babyer på tørkebenken..) Fra kl 07 til kl 09 hadde 12 babyer fått 12 flasker melk, 12 kropper var vasket og kledd og 12 senger var red opp.

Første gang jeg så en pleier røske til seg et spedbarn etter armen gispet jeg og ble sittende å gape en stund.. Men Uganda's babyer er tøffe! Har inntrykk av at de er mye sterke enn norske babyer og de er nok vant til litt røffere behandling. Når man er omringet av så mange spedbarn tar det ikke så lang tid før man drar til seg en etter armen selv. Veldig kjekt når man allerede har en annen på armen og en tredje på fanget.

Man blir fort flink til å multitaske.

Etter en uke i Kampala ble Mia og jeg flyttet til Suubi. Mer om det i neste innlegg =D

The Plan

Hei venner og familie =D

Endelig skal jeg sette meg ned med både internettilgang og strøm i stikkontakene og se om jeg ikke klarer å skrive en slags reiseblogg. Akkurat nå sitter jeg i en gyngestol på balkongen vår i Suubi, Uganda, hvor man i perioder har ganske greit nett.

Suubi er altså en liten landsby en times kjøring unna hovedstaden, Kampala, og også det meste av matvarer og butikker generelt. Men etter en uke i en forurenset og brun hovedstad var det deilig å komme ut til frisk luft og grønne omgivelse. Og utsikten er slett ikke verst fra gyngestolen min.

Onsdag 17. oktober 2012 blei til slutt avreisedagen, etter mange månder med tenking og søknadsskriving og utsettelser, samt noen nervepirrende siste uker. Endelig svar på søknaden til Watoto kom kun 3 uker før avreise! (Muligens litt selvforskyldt, men liker å skylde på "African Time")

Så fra 17. okt. til 16. des. skal jeg jobbe som frivillig i Watoto sine babyhjem.

Kort om Watoto Child Care Ministries, tatt med en klype salt:
Rescue a Child • Raise a Leader • Rebuild a Nation
En kristen organisasjon med utspring fra Watoto Church i Kampala, Uganda.
De har 3 barne/babyhjem aka Baby Watoto hvor barna stort sett er under 2 år, med bl.a. unntak av "special needs"-barna som ofte er noen år eldre. Et barnehjem i Gulu, et i Suubi og et i Kampala kalt Bulrushes.
Spedbarna/småbarna kommer til Watoto via sykehus, politi eller andre, eller via foreldre som ikke klarer å ta vare på dem lengre. Bare i Uganda finnes det ca 2,5 mill foreldreløse barn pga aids. Halve Norges befolkning!
Når barna er ca. 2 år og friske får de tildelt en ny mor og hver mor har totalt 8 barn. Mødrene er enker eller ugifte og blir godt ivaretatt av Watoto. De har ofte 2 biologiske barn selv som da er sikret mat, klær og god utdannelse innen Watoto.
Watotobarna har også et eget kor som reiser verden rundt og synger for engelske kongefamilier, amerikanske presidenter og vanlig folk =)
Dette er slik jeg har forstått det til nå. Du kan evt. lese mer på watoto.no eller watoto.com

16. des. flyr jeg til Pemba, Mozambique og forhåpentligvis Iris Ministries. Her blir jeg til 26. des og feirer jul med min gode venninne og kollega Åshild =D

Etter det skal vi ha en herlig uke på Zanzibar, en øy på utsiden av Tanzania. Her blir det forhåpentligvis  deilige soldager, nyttårsfering og besøk på sykehus.

2. jan. flyr vi tilbake til fastland, Dar es Salaam, og neste billett bestilt er flyturen hjem fra Uganda 31.jan! Det betyr ca 1 mnd med loffing i Øst-Afrika. Men noen halvveisplaner har vi, med bryllup i Nairobi, Kenya, klatring på Kilimanjaro, sykehusbesøk i Moshi og Haydom og kanskje en båttur over Victoriasjøen og tilbake til Uganda.

Nå har det blitt mørkt på balkongen og jeg blir spist opp av malariamygg, så på tide å komme seg inn! Neste gang får jeg kanskje skrive litt mer om hva jeg faktisk har opplevd til nå =)